Svar på spørsmålsrunde: Etter fødsel

Heisann dere :)

Her er svarene på spørsmålene fra spørsmålsrunden. Er noen jeg valgte å la være å svare på, av ulike grunner. Mange lurer veldig på hvem barnefar er, hva han heter, hvor gammel han er osv. Med hensyn til hans personvern velger jeg å ikke svare på spørsmål som angår hans personopplysninger. Jeg vet heller ikke om han syns det er ok at jeg legger ut slike opplysninger, og derfor lar jeg være. I tillegg er det mange som ønsker at jeg skal legge ut video av meg og Sandro og liknende, men jeg føler meg ikke klar for å legge ut videoer enda. Kanskje etterhvert, vi får se!

Hadde du mye erfaring med små barn før du fikk Sandro?
- Nei det hadde jeg absolutt ikke. Spedbarn hadde jeg bare holdt en gang før, og hadde bare skiftet 1 bleie, og det var en tissebleie. Har heller ingen småsøsken eller babyer i familien, så jeg følte meg absolutt ikke erfaren før jeg fikk Sandro.

Føler du at du bare vet hvordan du skal gjøre ting, eller er det mye du har måtte få hjelp til/lære av andre?
- Altså, det er mye som automatisk bare kom til meg, av erfaring da Sandro kom. Når man blir mamma, så må man være mamma, og da er det noe som bare skjer tror jeg, som gjør at du kan ting, eventuelt lærer ting fort. Amming, bleieskift og bading fikk jeg selvsagt hjelp til på sykehuset, men trengte ikke mye hjelp før jeg klarte det selv. Tror som sagt at når man blir mamma, så setter man seg veldig raskt inn i rollen.

Har du begynt å få rutiner på Sandro André?
- Nei, har jo igrunn ikke det enda. Han er jo så liten. Men han våkner med 4 timers mellomrom (ca) og skal ha mat, og sover i grinda om dagen, og i senga si om natten. Siste stell før natta skifter jeg til pysj på han. Føler ikke jeg kan ha nke mer rutiner på han enn det foreløpig.

 Ammer du?
- Ja det gjør jeg. Jeg fullammer, og det går kjempefint. Fikk veldig mye hjelp på sykehuset, da jeg spesifiserte at det var viktig for meg at jeg skulle klare å amme. I begynnelsen hadde jeg dårlig med melk, og måtte gi Sandro melk på kopp ettersom han hadde en del gulsott, og var litt slapp. Etterhvert ba de meg pumpe meg hver time, også vips kom melka for fullt, og jeg fikk melkespreng. Nå går det så det suser, så satser på at jeg klarer å fortsette med ammingen :)

Er det mye stress å bli mamma ?
- Nei det vil jeg ikke si det er. Det er selvfølgelig veldig annerledes enn å ikke være mamma. Nå er det jo min sønn som står først i rekka, og ikke lenger meg selv. Men jeg anbefaler ikke folk på min alder å planlegge og få barn, for det er ikke bare en dans på roser heller ;) Men jeg stortrives i den nye rollen som mamma!

Hvordan er det å gå hjemme hver eneste dag i flere måneder?
- Det vet jeg ikke, for jeg har aldri gått hjemme hver eneste dag i flere måneder.

Er det mye nattevåking med Sandro André?
- Nei det er det ikke. Han våkner 2 eller 3 ganger i løpet av natta for å ha mat, og da spiser han fint, også legger han seg greit igjen. Så foreløpig har jeg en liten engelgutt som liker å sove godt om natten!

Hvordan går bleieskift osv?
- Bleieskift går kjempefint. Mye bedre enn jeg hadde trodd. Har ikke noe problemer når det kommer til bleieskiftingen i det hele tatt.

Følte du du fikk god hjelp på sykehuset, og følte du deg trygg på alt da du reiste hjem?
- Ja jeg fikk kjempegod hjelp, og følte meg veldig trygg på alt da jeg dro hjem. Selvfølgelig var det mange ting jeg ikke var helt sikker på, men det er sånn man setter seg inn i etterhvert. Er storfornøyd med støtten, hjelpen og omsorgen jeg fikk av de på fødeavdelingen og barselavdelingen på sykehuset.

Hvor ser du for deg at du og sønnen din er om 5 år?
- Oi, det er vanskelig å si. Forhåpentligvis er jeg godt i gang med studier om 5 år, og Sandro er mest sannsynlig ferdig i barnehagen og på vei til å bli skolegutt ;) Men man kan jo aldri vite. Må ta hver dag som den kommer !

Hvordan er det å være mamma?
- Det er helt fantastisk å være mamma, og jeg stortrives i rollen. Det er annerledes selvfølgelig, men på en god måte.

Er Sandro snill gutt?
- Ja, han er utrolig snill! Sover mye, spiser godt, griner lite, legger på seg som han skal, og er i det hele tatt helt perfekt!

Hvordan var det å gå gravid?
- Det var spennende, men tungt i slutten. Var veldig lei, og veldig klar for å bli mamma de siste ukene. Men nå merker jeg at jeg savner magen og sparkene. Men det er godt at han endelig er ute, og jeg har fått kroppen min tilbake for meg selv.

       

Hvordan har du og skjønne Sandro det?
- Vi har det helt supert, vi !

Hvordan reagerte din familie og dine venner da du fortalte dem om det?
- De tok det veldig pent, og sa at de ville støtte meg uansett hva jeg valgte å gjøre. Det gjorde de også. Har fått så mye støtte fra alle, og jeg setter virkelig pris på det.

Hvordan fant du ut at du var gravid? Hvor var du, med hvem osv.
- Jeg var på helsestasjonen med en venninne bare for å sjekke  for å være sikker på at jeg ikke var gravid, men så viste det seg at jeg var det.

Bor du alene?
- Nei, jeg bor sammen med min mor og min storesøster, og lille Sandro.



Har faren sett Sandro?
- Ja, det har han selvfølgelig. Pappan til Sandro var på sykehuset på besøk samme dag som Sandro ble født, og har jevnlig hatt kontakt med både meg og Sandro etter det. Både på sykehuset, hjemme, og på trilleturer.

Er du sammen med barnefaren?
- Nei det er jeg ikke. Tror jeg har svart på det i tidligere spørsmålsrunder også.

Syns du Sandro likner på faren sin?
Ja, Sandro likner litt på meg og litt på faren. Han har fått munnen og haka mi, og nesa og øynene til faren sin.

Har du kontakt med barnefaren?
- Ja det har jeg.

        Vil barnefaren ha kontakt med Sandro?
- Ja det vil han. Og det er bra. Vil jo at Sandro skal få god kontakt med både mamman sin og pappan sin :)

Hvordan reagerte barnefaren du du fortalte han at du var gravid?
- Han ble veldig sjokkert, og sikkert litt redd og. Men også han kom over sjokket.

   Vil pappaen delta aktivt i livet deres nå som han har møtt sønnen?
- Ja, det virker som han vil det.  Det er kjempebra, og jeg håper vi klarer å være gode venner, og ha god kjemi. Vi har jo tross alt kjent hverandre veldig lenge, og har alltid vært gode venner. Noe skar seg bare, og det var igrunn veldig synd. Så jeg krysser fingrene for at ting blir bra.

  Hvordan er forholdet med deg og barnefaren?
- Vi har hatt det ganske tøft gjennom svangerskapet, det skal jeg ikke legge skjul på. Men nå prøver vi å bygge opp tillitten til hverandre igjen, og prøver å ha en god tone. Så det håper jeg jo vi får til. Det hadde vært fint.

Tror du du og barnefar, kunne funnet tonen tilbake igjen nå som Sandro er født?
Vi skal nok finne tonen igjen, og klare å være venner. Det håper jeg i hvertfall. Men ingen vet hva fremtiden bringer. Men vi prøver i hvertfall.

Hva syns barnefar om navnet Sandro?
- Tror han syns det er fint. Håper i hvert fall han syns det :)

Er du redd for å slippe barnefar for nærme innpå deg?
- Har som sagt hatt en tøff periode i svangerskapet, hvor vi har kranglet mye og vært skikkelig fiender osv. Så nå har jeg havnet i en forsvarsposisjon, som gjør at jeg er veldig var for alt mulig når det gjelder pappaen til sandro. Men det blir vel bedre etter hvert. Vi prøver i hvertfall å være gode venner, og det er jo en begynnelse.



Er du lykkelig?
- Ja jeg er verdens lykkeligste, og stolteste mamma <3 Å få barn er en velsignelse, kan ikke forklares.

Hvordan har du det?
Jeg har det kjempebra! Føler meg frisk og fin, og storkoser meg! Eneste er at blodprosenten min er noe lav, så jeg er litt svimmel i blant. Men tar jerntabletter, og håper det går over snart :D!

  Føler du at du orker mer, mindre eller like mye?
- Jeg vet ikke, vanskelig å si. Er jo mye ute på trilleturer, også blir det jo litt mindre sammenhengende søvn nå enn det har pleid å være. Men føler meg ikke tappet for energi akkurat J Så kanskje like mye ;)

Er det vanskelig å skjønne hva du skal gjøre for han noen ganger?
- Nei, det er stort sett åpenbart hva han vil når han gir lyd fra seg, eller viser tegn med hendene, ansiktet osv.

Hvor gammel er du?
- Jeg er 18 år, og blir 19 i februar. Merker at jeg har vokst utrolig mye gjennom graviditeten, og spesielt nå som jeg har blitt mamma. Rart hvordan man plutselig bare må vokse opp når sånt skjer.

      
 

Studerer du?
- Nei, for øyeblikket har jeg mammapermisjon fra utdanningen min. Vil ha 1 år hjemme med Sandro før jeg begynner studiene igjen. Gleder meg allerede, men dette året skal jeg nyte sammen med min nydelige sønn.

Hvordan ble du behandlet på skolen da det kom ut at du var gravid?
- Veldig bra. Alle tok det veldig pent, og støttet meg, og behandlet meg slik de alltid hadde gjort tidligere. Vågsbygd skole er en fantastisk skole å gå på, alle er så inkluderende der, og vennlige mot hverandre.

Merket du noe til den "tredagerskrisen" etter fødselen med hormoner osv?
- Ja det gjorde jeg. Var vel den 3 dagen jeg ble sittende å gråte på sykehuset. Ikke fordi jeg var lei meg, men fordi jeg var så glad og sjokkert, og hormonell og alt på en gang. Merker hormonene godt enda for å si det sånn. Håper det stabiliserer seg snart. Slitsomt med alle disse ukontrollerte følelsene!

Hvordan var fødselen i forhold til det du hadde trodd?
- Fødselen var mye mer smertefull enn jeg hadde trodd. Men jeg hadde selvfølgelig sett for meg hvordan jeg trodde den ville bli, og den ble jo ikke sånn i det hele tatt. Alt gikk så sinnsykt fort, og plutselig var det hele over, og jeg hadde fått Sandro på brystet.

Hvordan var det å føde i vann? var det mye blod og sånt?
- Det var fantastisk å føde i vann. Varmen i vannet lindret veldig godt, og jeg følte meg veldig lett da jeg lå i vannet .Det var ikke mye blod før etter Sandro var kommet ut, og jeg skulle reise meg opp av badekaret.

Kan du beskrive smertene du følte da du fødte?
- Nei, de smertene tror jeg er ubeskrivelige, og jeg vil si at det er noe man må oppleve selv for å forstå.

Hvordan er det å være mamma i forhold til hva du hadde forestilt deg?
- Det er helt fantastisk. Men noen ganger når jeg ser på sandro så tenker jeg ; Er dette virkelig ? Har jeg blitt mamma på ordentlig?Ganske uvirkelig med andre ord. Men som sagt, det er virkelig fantastisk. Har aldri opplevd sånn kjærlighet før.

Måtte du sy?
Ja det måtte jeg, men ikke mye. Ingenting muskulært var ødelagt.

Hvordan er det nå, etter fødselen ? føles det greit med kroppen etter den store hendelsen?
Ja, kroppen har kommet seg veldig greit, men kondisen er jo lik null, og det er fortsatt litt ubehagelig å tisse osv. Men ellers helt topp!

Hvordan er alle kattene i hus, nå som det er en liten baby der ?
- Det går veldig greit faktisk. Men de prøver jo å legge seg på tingene til sandro. Men alt av klær osv er på mitt og sandros soverom, og det er dyrefri sone. Og på vogna har jeg kattenett. Så de kommer ikke til noe sted ;)

Hvor ofte er du oppe med sandro om natten?
2-3 ganger i løpet av natten. Sandro har med andre ord vært veldig snill med meg! hehe :)

Er det mange som er stolte av deg? det har de stor grunn til, etter hva jeg har fått inntrykk av.
- Ja det er det. Mange som sier de er stolte i hvertfall. Og jeg er igrunn ganske stolt av meg selv også. Jeg har tross alt født et barn, og fått en sønn, og det er vel noe å være stolt av, er det ikke?

Hvordan lager du headeren'e dine?
- Jeg lager headerene mine i photofiltre. Ikke særlig kompliserte, men øvelse gjør mester! Den jeg har nå har jeg laget selv, men den jeg hadde før var det penalus.blogg.no som lagde til meg.

Hvordan var dagene før du fødte?
Lange, og kjedelige. Gikk jo bare å ventet og ventet. Prøvde å sysselsette meg selv med å gjøre diverse ting, men ble mye død-tid.

Gjorde du noe spesielt? -feks prøvde noen kjærringråd, gikk turer eller lignende?
- Gikk en del turer siste tiden før fødsel, også prøvde jeg å legge varme omslag på brystet. Men tror ikke akkurat det var det som satte fødselen i gang. Tror babyen kommer når den er klar for det. 

Kjente du mye liv, var magen hard, maserier? Nedpress?
Jeg kjente en del sånne "stikkinger i underlivet" eller hva jeg skal si. I tillegg var magen steinhard. Kan ha noe med å gjøre at jeg var ganske sprekkeferdig da. Men dårlig med kynnere osv. Derfor fikk jeg sjokk da vannet gikk og fødselen plutselig var i gang ;)!

Planla du å bli gravid?
- Nei det gjorde jeg ikke. Vil nesten påstå og si at de som planlegger å bli gravide i en alder av 18 år, ikke har helt peiling på hva de driver med. Ingen som er så unge bør planlegge noe sånt.

Det var alle spørsmålene jeg ønsket å svare på. Håper dere er fornøyde med svarene, om ikke får dere heller sende melding på innboks, så får jeg prøve å forklare på en bedre måte. La inn litt bilder innimellom så innlegget ikke skulle bli så kjedelig. Fikk veldig mange spørsmål, så var ikke aktuelt for meg å lage videoblogg, da det tar utrolig lang tid, og det er kleint å sitte å snakke så lenge på video. I tillegg har jeg ikke tid til det, når jeg har en liten en i hus, som kommer først i rekken!

Nå skal jeg bare slappe av resten av kvelden. Dere får ha en super kveld videre, så blogges vi nok i morgen eller noe!

Er du fornøyd med svarene?
Hva skal du i kveld?

- Andrea